Kunstig intelligens – forkortet KI på norsk og AI på engelsk – er samlebetegnelsen på dataprogrammer og systemer som kan utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Det handler om å forstå språk, gjenkjenne bilder, ta beslutninger og lære av data.

KI er ikke ett enkelt produkt eller en teknologi, men et bredt fagfelt med mange ulike tilnærminger. Det som binder dem sammen er målet: lage maskiner som kan løse komplekse problemer uten at et menneske programmerer løsningen steg for steg.

Hvordan fungerer KI?

De fleste moderne KI-systemer bruker maskinlæring – en metode der systemet lærer mønstre fra store mengder data, i stedet for å følge håndsydde regler. Jo mer data, jo bedre blir systemet som regel.

Et bildegjenkjenningssystem lærer å kjenne igjen katter ved å se på millioner av kattebilder. En språkmodell lærer å skrive norsk ved å lese enorme mengder norsk tekst. Modellen justerer sine interne parametre kontinuerlig til den blir god nok.

Tre typer KI du bør kjenne til

Hva brukes KI til i dag?

KI er allerede integrert i mange av verktøyene du bruker til daglig:

Hva er KI ikke?

KI «tenker» ikke slik mennesker gjør. Dagens KI forstår ikke verden – den finner mønstre i data og genererer statistisk sannsynlige svar. Det betyr at KI kan ta feil, finne på ting (hallusinere) og ha blinde flekker.

KI har ikke egne mål, følelser eller bevissthet. Den gjør hva den er trent til – verken mer eller mindre.

Vanlige spørsmål om KI

Relaterte begreper